PROFRÅD-programmet er forskningsbasert - Hva innebærer det?

Utnytting av dialog med karrierepsykologiske forskere i

Amerikanske IT-basert program for karriereservice er grundig evaluert og ideer derfra er utnyttet.
Dette skjedde under et USA-opphold (1986-87) med David Tiedeman (Harvard-professor i yrkespsykologi, pioner i IT-basert karriereservice) i rollen som døråpner til programskapere og forskere i USA.

Med støtte fra datasekretariatet i KUD, Norges forskningsråd og NTNU brukte programskaperen mye tid til analyse og evaluering av amerikansk og kanadisk forskning og IT-basert programskaping og skriving av evalueringsrapport [1].

En konsentrerte seg om forskningsrapporter og programdesign fra Jo-Ann Harris Bowlsbey, John Crites, Vincent Harren, John Holland, Martin Katz, L. H. Lofquist, Marilyn Maze, Roger A, Myers, Samuel Osipow, Dale Prediger, James P. Sampson, Arnold Spokane og Donald Super. Drøftinger med Harris-Bowlsbey, Holland, Myers og Sampson er registrert som de mest betydelige.

Med sikte på å skape et perspektivrikt, IT-basert system for norsk karriereservice, søkte en å integrere bærende ideer i rådgivningsstudiene ved Pedagogisk institutt, NTNU med hovedstrømmen av internasjonal karrierepsykologisk tenkning og IT-basert programskaping.

Karriereservice dreier seg i hovedsak om å bevisstgjøre mangfoldet av brukere om ressurser og muligheter og å fremme deres karriererelaterte modning og dømmekraft.

Mange teoritradisjoner har her noe å bidra med: kognitiv, psykodynamisk, relasjonell, trekk-og-faktor og utviklingspsykologisk teori. PROFRÅD opererer med en vid teoretisk ramme med tankegods fra alle disse.


Tidlig fase: Internasjonale studier, utvikling av teori, produksjon og utprøving av kartleggingsverktøy

Etter kontakt med ledende forskere i karriereservice og arbeidspsykologi i 1980-årene, utviklet jeg et pedagogisk servicekonsept inspirert av karrierepsykologisk tenkning og praksis i den engelsktalende verden.

Gjennom en serie utprøvinger i tidlig fase (fram til 1999) ble et sett rådgivningsverktøy for ressurskartlegging og tilbakemelding produsert og evaluert med utgangspunkt i en eklektisk holdning til teori pedagogisk metode.

Ved praktisk utprøving deltok elever i ungdomsskole, videregående skole, folkehøgskole, studenter fra NTNU og arbeidsledige. En del utprøving og evaluering skjedde i samarbeid med firmaet Mastery Consulting International.

Den psykometriske delen ble strukturert med Solbergs interessetest som hovedinstrument og et sett støtteinstrumenter bestående av fire minitester og tre spørreskjema. Kombinasjon av hovedinstrument, minitester og spørreskjema er programskaperens egen ide. Den representerer en mer allsidig, systematisk kartlegging enn det normale i amerikansk og kanadisk IT-programmer for karriereservice.

Som pedagogisk hjelpemiddel ved tilbakemelding ble Norsk yrkesfinner og et skriv om Solbergs typelære produsert.

Kontakt med amerikansk tenkning og forskning satte spor når det gjelder teststruktur og tema for ressurskartlegging. Hovedinstrumentet Solbergs interessetest (SIT) ble preget av ideer og testdesign hos Harris-Bowlsbey, Holland og Lofquist & Dawis.

Minitestene fokuserer på sentrale tema i internasjonal, beslutningsrelatert forskning. Intensjonen er å gi viktige hint om brukerens situasjon. Gjennom dette skal de kunne gi viktige signaler i forkant av en veiledningssamtale.

Tre spørreskjema ble utviklet med fokus på verdier, evner og problembelastning.

Mot slutten av perioden fikk testsettet et kvalitetsløft gjennom analyser av data fra 557 elever i videregående skoler i Rogaland og Sør-Trøndelag.

Deler av PROFRÅDs teorigrunnlag ble tidlig inspirert av John Holland typologi og testkonstruksjon. At det heftet en rekke mangler ved dette ble etter hvert avklart under utvikling og utprøving av PROFRÅD.

En fant at Hollands typelære og psykometri bar preg av manglende kulturanalytisk forståelse av konstruktet "teoretisk type", av mangel på klar grenseoppgang mellom konstruktene "sosial type" og "foretaksom type" og at mange av Hollands påstander om innbyrdes typerelasjoner ikke var gyldige for norske brukere.

Dette utfordret til nyskaping. Det ble lagt vekt på egen teorikonstruksjon og et utvidet syn på ressurskartlegging og tilbakemelding. Antallet grunnleggende typer ble utvidet fra seks til syv og typebeskrivelser ble endret. Av Hollands påstander om typenes innbyrdes slektskap ble noen beholdt og noen nye framsatt, ut fra egne forskningsfunn.

Det er vel kjent at Holland er sterkt kritisert for en interessetest med høy risiko for kjønnsdiskriminerende effekt og at han bare overser kritikken. Dette er en utfordring som PROFRÅD har tatt seriøst. Gjennom serier av utprøving og revisjon er hvert spørsmål i Solbergs interessetest formet, studert og omformet for å sikre mest mulig lik appell til begge kjønn. Særlig gjelder dette praktisk-teknisk type der testpåvirkning fra samfunnets tradisjonelle kjønnsstereotypier er merkbar i høy grad.

Ut fra egen forskning ble Hollands typelære ansett som ubrukelig. Og den alternative Solbergs typelære ble utformet med noen byggestener fra Holland. Solbergs typelære [4] er mest relevant for bruk i Norge, da den har et mer relevant forskningsgrunnlag enn Hollands typelære.

Ensidighet ble oppdaget som felles svakhet i amerikansk og kanadisk IT-basert karriereservice: En eneste test ble brukt. For å sikre en mer perspektivrik ressurskartlegging utviklet en ideen om å kombinere en dyptgripende, høyt kvalitetssikret interessetest med et utvalg minitester og spørreskjema med mindre streng kvalitetssikring.

Mens kartleggingen i de amerikanske og kanadiske programmene viste dybde og manglet spennvidde, fikk PROFRÅD en kartleggingsmodell som sikrer begge deler.

En større testrevisjon ble gjort midt på 1990-tallet, basert på datainnsamling fra 557 elever i videregående skoler i Rogaland og Sør-Trøndelag.

Deretter ble instrumentsettet standardisert og riksnormert på grunnlag av datainnsamling fra riksrepresentative utvalg, nær 3.400 ungdomsskolelever og elever i videregående skole i følgende fylker: Troms, Sør-Trøndelag, Hordaland, Vest-Agder, Buskerud, Oslo og Hedmark.

Riksnormeringen ble finansiert med midler fra Norges forskningsråd.


Programutvikling, kvalitetssikring og konstruktforskning i senere fase(etter 1999)

I senere fase (fra 1999 til i 2006) er det gjort innsats på syv fronter.

Didaktisk komponent for ungdom

For ungdom er det utviklet en didaktisk komponent med innføring i karriereplanlegging, beslutningsproblematikk, feilvalg, typelære osv. Komponenten har et sett oppgaver for opptrening av beslutningskompetanse. Dette brukes sammen med det psykometriske opplegget. Heftene er i ferd med å integreres til en karrierehåndbok for ungdom. En sikter på å fylle norsk ungdoms behov for en bok med aktuell karrierepsykologisk kunnskap og hjelp til opptrening av beslutningskompetanse. I neste omgang skal en slik håndbok produseres for voksensektoren.

Didaktisk komponent for veiledere

En didaktisk komponent for sertifisering av PROFRÅD-veiledere ble utformet med fokus på sentrale tema i karriereplanlegging og karriereservice. Den består av et sett hefter som inngår i pensumet for sertifiseringskurset Ped6030 ved Pedagogisk institutt, NTNU. Kurset girt kompetanse til praktisk bruk av PROFRÅD-programmet. Samling av heftene skal utgis som håndbok i karriereservice.

Sentralt står teorier og grunnsyn i rådgivning og veiledning, kommunikasjon, beslutningsproblematikk, karriereutvikling, feilvalg, typelære, tester og testteori, opplegg for tilbakemelding, modenhet, mikroveiledning mm. Det legges her stor vekt på dialektikk, narrativ teori og det narrative grunnlag for karriereutvikling og karriereservice.

Den didaktiske komponenten fokuserer også på kommunikasjon og spesielt på veileders replikkbruk og byr på øvingsoppgaver for bevisstgjøring og ferdighetstrening. Her knyttes det an til forskningsbidrag fra pionerene Norman Kagan og Allen Ivey.


Rensing av Solbergs interessetest

Solbergs interessetest (SIT) ble gradvis mer kvalitetssikret ved serier av datainnsamling, analyse og fjerning av lite nyttige spørsmål.

Fjerning av kjønnsdiskriminerende effekt

Validering av Solbergs interessetest

Etter tredje utgaven av Solbergs interessetest (SIT) var fullført ble et prosjekt gjennomført for å belyse SITs konstruktvaliditet.

Det ble valgt ut et yrke (eller noen få) som for hver interessetype kunne anses som representativt. F.eks. ble rørlegger valgt som representativt yrke for praktisk-teknisk interessetype fordi arbeidsoppgavene der (beskrevet av NAV eller yrkesleksika) kan sies å kreve en slik interesselegning.

Her listes opp de utvalgte yrkesgruppene med representert type/konstrukt i parentes:

Yrkesaktive med slike yrker, alle (bortsett fra stipendiatene) med minst tre års praksis, ble kontaktet og bedt om å utfylle og returnere SIT. For enkelte grupper gikk datainnsamlingen tregt. Antallet besvarelser fra gruppene varierte fra 35 til 70.

SITs validitet ble belyst ved gransking av deltakernes skåringsprofil (liste med interessetypenes sumskårer). Hvis testen er valid, og representasjonsbeslutningen er riktig, forventes at alle eller nær alle i hver yrkesgruppe får høyest skåresum på den interessetypen yrkesgruppen representerer. F.eks. forventes at alle eller nær alle i ingeniørgruppen får høyest skåresum på praktisk-teknisk interesse.

Resultat av validitetsundersøkelsen

Hundre prosent av rørleggerne skåret høyest på Praktisk-teknisk deltest som forventet. Hundre prosent av barnehagelærerne skåret høyest på deltetsten Sosial omsorgstype som forventet. Hundre prosent av naturfaglige stipendiater skåret høyest på Naturvitenskapelig deltest som forventet.

For de øvrige yrkesgruppene skåret nær 100 prosent i hver gruppe høyest på forventet interessetype.

Resultatene tyder på at deltestene som måler praktisk-teknisk interesse, sosial omsorgsinteresse og naturvitenskapelig interesse har ekstremt høy konstruktvaliditet og at SITs øvrige deltester har meget god konstruktvaliditet.


Mer nyansert forståelse av SITs grunnleggende konstrukter

Regresjonsanalyse ble brukt til å gi et rikholdig bilde av SITs konstrukter. Separat for gutter og jenter ble det kjørt syv regresjonsanalyser der et etter et av de syv SIT-konstruktene ble brukt som avhengig variabel og alle minitestvariabler, evne- og verdi-skårer og alder ble brukt som uavhengige variabler.

Slik fikk en fram egenskapsprofiler for hvert konstrukt. F.eks. fikk en belyst i hvilken grad konstruktet Kunstnerisk type preges av bestemte verdi- og evne-preferanser, av valgusikkerhet, av avhengig eller intuitiv eller rasjonal beslutningsstil mm.

Så nyanserte egenskapsprofiler synes hittil ikke å ha blitt produsert innenfor den Holland-inspirerte forskningstradisjonen.


Produksjon av en Jung-basert personlighetstest

Produksjon av en ny test, Jung 8, som er en dyptgående personlighetstest for voksensektoren. Denne nyskapingen er inspirert av jungiansk forsknings- og teoritradisjon, et ettsemesters kurs ledet av Jungs elev Carolyn Pratt og publikasjoner av M. Bates, D. Keirsey, C. G. Jung, H. E. Ringstad og T. Ødegård.

Jung 8 er et nyprodusert utkast som hittil mangler empiri for kvalitetssikring.

[1] Oskar Solberg. 1987. Analyse og evaluering av amerikansk og kanadisk EDB-basert yrkesrådgivning. Pedagogisk institutt, NTNU.

[2] Oskar Solberg: An analysis of Norwegian and American high school students’ real and ideal self-disclosure in school. Purdue University 1973.

[3] Skoløverstyrelsen: Tonåringen och livsfrågorna. SØ-førlaget, Skoløverstyrelsen, Stockholm 1969.

[4] Jfr. Oskar Solberg, 1999. Solbergs typelære, Discover Test Service AS, Øvreskogen 17, 3430 Spikkestad.