Hvem vil ha nytte av å bruke PROFRÅD - Kartleggingsverktøy i karriererådgivning?
Rådsøkere
- Skolelever i ungdomsskole og videregående
- Studenter
- Soldater
- Voksne som er i ferd med å stake ut en ny yrkesframtid, som er under yrkesrettet attføring, omstilling, eller rammet av nedbemanning og har behov for å tenke nytt i forhold til utdanning og yrke
- Rekruttering
Rådgivere
- Skolerådgivere, studieveiledere og lærere
- Personell som jobber med karriererådgivning i offentlige etater
- Personal- og organisasjonspersonell i næringslivet
- Rådgivningsstudenter
- Andre med interesse for karriereutvikling og -service.
Det er utviklet tre utgaver av testsettet for disse brukergruppene:
- Elever i ungdomsskole
- Elever i videregående/studenter
- Voksne
For voksne har vi nylig utarbeidet en test som er egnet for kartlegging, men ikke vurdering av personlighet. Denne vil i første omgang være gjenstand for forskning og utvikling, og vil på et senere tidspunkt kunne brukes i sammenheng med de andre tilgjengelige testene til Discover som vil være egnet for voksne.
Solbergs interessetest (SIT)
SIT er hovedinstrumentet i PROFRÅD og består av sju tester som hver måler en type grunnleggende yrkespersonlighet.
De sju grunnleggende typene av interesse/yrkespersonlighet er:
- Praktisk-teknisk
- Teoretisk naturfaglig
- Teoretisk kultur- og samfunnsfaglig
- Kunstnerisk
- Sosial omsorgstype
- Foretaksom type
- Ordenstype
Innenfor de sju hovedområdene avdekkes personens preferanse for yrkestitler, aktivitetsnivå og kompetansenivå.
SIT oppnår meget høy reliabilitet (gjennomsnittsverdi på ,90 for alle hovedområdene). SIT har videre høy konstruktvaliditet og kriterievaliditet. Testen er riksnormert med støtte fra Norges forskningsråd og gitt omfattende utprøving.
Teoribakgrunn: Person-miljø samsvar og J. Hollands typologi. Beskrivelsen av typer og typerelasjoner er vesentlig endret, i samsvar med forskningsfunn fra Solbergs riksrepresentative, norske utvalg. Evner og anlegg
Spørreskjemaet omfatter 21 utvalgte evner, og viser hvilke av disse som respondenten ønsker ikke å bruke, få bruke litt eller bruke mye i sitt framtidige yrke. Itemutvalget er allsidig, med utgangspunkt i evner som det ofte stilles krav til i yrkeslivet og disse er velegnet for kobling med resultatene fra interessetesten.
Skjemaet har teoretisk fundament i bl.a. M. Maze’ opplegg med "skill testing".
Et spørreskjema med fokus på yrkesverdier. Testen omfatter 16 verdier. Instrumentet er anvendelig til å fremme refleksjon og drøfting av yrkesrelaterte verdier i arbeid med framtidsplaner, og er velegnet for kobling med resultatene fra interessetesten.
Teoribakgrunn: M. Katz' og D. Supers yrkesverdiforskning.
Testen kartlegger grad av dimensjonen valgusikkerhet / valgsikkerhet. Testen måler også grad av tilknytning til hjemstedet og foreldreyrke.
En slik test er verdifull i forståelse av rådsøkerens ståsted i forhold til utdannings- og yrkesvalg, men også betydning foreldre og/eller hjemsted har for valget. Testen gir en grunnlag for mer utdypende samtale.
Teoribakgrunn: Samuel Osipows forskning.
Tester måler to typer beslutningsstil: intuitiv og rasjonal. Den brukes bare på videregående skoles nivå og høyere. Har fått omfattende utprøving og har middels høye alfaverdier.
Denne testen gir en indikasjon på rådsøkerens tilnærmingsmåte i forhold til framtidsplanlegging, der ekstremverdiene kan stå for de mest uhensiktsmessige tilnærmingene, og er velegnet som grunnlag for samtale om dette viktige temaet.
Teoribakgrunn: D. Tiedemans og V. Harrens forskning og instrumentutvikling.
Testen inneholder 6 items med utsagn som representerer høy og lav grad av innordnende tilpasning. Begrepet har to ytterpunkter. Personen som ikke uttrykker en slik selvkontrollerende holdning vil være sta og ubøyelig, og legger aldri skjul på sitt syn. Den motsatte mennesketypen er den som stadig endrer sin holdning slik at den til en hver tid følger andres meninger har kontakt med. Den ekstremt selvkontrollerende prøver stadig å snu ”kåpa etter været”.
Hvor en befinner seg på skalaen mellom de to ekstreme posisjoner kan bety mye for hvordan en person tilpasser seg og trives i yrkeslivet. Bevissthet om egne tendenser mht. selvkontrollerende holdning kan gi grunnlag for drøfting av samspillproblematikk i yrkeslivet.
Teorigrunnlag: Testen er inspirert av M. Snyders beskrivelse av selfmonitoring og hans Self- monitoring scale.
Innhold: 22 items om skoleproblemer og mer personlige problemer. Ved faktoranalyser av amerikansk og norsk materiale er det påvist tre faktorer: Klagesang (sterk misnøye med ytre forhold), Nevrotiske trekk (misnøye med seg selv) og Mental styrke (relativ problemfrihet). Resultatene gir grunnlag for drøfting av selvbilde, mulige tilpasningsproblemer i framtidig yrke og hvordan disse best kan begrenses.
Teorigrunnlag: Attribusjonsteori og ungdomspsykologisk teori.
Testen inneholder 11 items med fokus på aktuelle samtaletema angående framtidsplanlegging; fire responsalternativer for hvert item. Denne testen registrerer elevens utnytting av samtaleressurser som finnes i lokalmiljøet. Den er et enkelt, diagnostisk instrument. Samtale med informasjonsgiver er et viktig element for tenkning og vellykket utdanningsplanlegging. I dag går mange gjennom skoleverket med liten eller ingen yrkesrettet samtale, og det fører ofte til yrkesumodenhet ikke blir oppdaget. Den kan bidra til identifisering av hjelptrengende elever, studenter eller voksne som ikke selv oppsøker rådgiver. Testen er egnet til å identifisere hvem som trenger oppmuntring til samtale om yrkes- og utdanningsplaner, noe som er en vesentlig forutsetning for yrkesmodenhet.